Oppland ornitologene

  • Increase font size
  • Default font size
  • Decrease font size
Hjem Småstykker Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sideelver og vassdrag - høring

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sideelver og vassdrag - høring


NORSK ORNITOLOGISK FORENING

AVDELING OPPLAND

FYLKETS FUGLEVERNFORENING

Postadresse: Postboks 87, 2601 LILLEHAMMER                       Innbetalinger: Bankkontonr.:78740660631











S


Øyer 02.11.2017.



Oppland fylkeskommune

Regionalenheten

Postboks 988


2626 Lillehammer


Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag - høring


Vi viser til høringsbrev av 21.09. med uttalelsesfrist 10.11.2017.


Plandokumentene inneholder en lang rekke konkrete tiltak i og langs Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag for å kunne redusere flom- og skredskader i vassdraget. Som en del av planarbeidet er det gjennomført hydrauliske modeller for å se effekten av de ulike tiltakene. Dette er et viktig grunnlag for de tiltakene som er vurdert og anbefalt i høringsdokumentet.


Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland vil i denne omgang konsentrere seg om hovedvassdraget, og i særdeleshet de to verneområdene som ligger i hver sin ende av Losnavatnet, dvs. Trettenstrykene fuglefredningsområde i Øyer og Fåvang naturreservat i Ringebu.


Planen legger her opp til to alternative flomdempende tiltak.


Senking av "terskel" ved Bådstø.

Dette tiltaket dreier seg om å grave ut et flomløp i utosen av Losnavatnet, dvs. et stort fysisk inngrep i de sentrale deler av Trettenstrykene fuglefredningsområde. Gjennom en omfattende rapport av Werner Sundfør i 1979 er strykpartier i utosen av Losnavatnet dokumentert som svært rik på næringsdyr (den såkalte "utoseffekten") med meget store bestander av overvintrende vannfugl, særlig fossekall, men også svaner, gjess og ender. I strykpartiene nedstrøms Losnavatnet er det vinterstid registrert over 100 fossekaller, med en tetthet som ikke er påvist andre steder i Nord-Europa. Det har vært drevet årlige vintertellinger av vannfugl på denne strekningen helt siden vinteren 1972/1973 og bestanden er fortsatt på samme nivå som når Sundfør gjorde sine registreringer for bortimot 40 år siden. Utover dette har Trettenstrykene også en viktig funksjon som rasteplass for trekkende vannfugl, ikke minst i perioder tidlig på våren og på seinhøsten da det er begrenset tilgang på åpne vannspeil/ matletingsområder.


Senking av "terskelen" ved Bådstø er et inngrep i selve kjerneområdet i Trettenstrykene fuglefredningsområde og helt uforenlig med de verdier som ligger til grunn for verneformålet.

Hovedargumentet for å grave ut masser i nordenden av Trettenstrykene er å oppnå en permanent senking av vannivået i Losnavatnet, for dermed å være bedre rustet mot oversvømmelse av jordbruksområdene på Fåvangsvollene. Dette inngrepet betyr også helt uakseptable konsekvenser for Fåvang naturreservat. Reservatet på ca. 3,8 km2 omfatter noen av de best bevarte flommarksmiljøene i Lågenvassdraget, samtidig som denne naturtypen både regionalt og nasjonalt er sterkt redusert pga oppdyrking og annen arealdisponering. Botanisk er området godt kartlagt av bl.a. Eli Fremstad (1985), som har klassifisert sump- og flommarksskogen i Fåvang naturreservat av høyeste verdi. Plantesamfunnene i området har stor internasjonal verneverdi med en lang rekke rødlistearter, som alle er nøye tilpasset de naturgitte forhold i vassdraget.


De ornitologiske verneverdiene i Fåvang naturreservat er også godt dokumentert gjennom flere rapporter, senest i forvaltningsplanen som ble utarbeidet i 2014. Verneområdet har sin hovedfunksjon som rasteplass for vannfugl på trekk vår og høst og som hekkeområde for en lang rekke arter knyttet til både våtmark, skog og kulturlandskap. 147 registrerte fuglearter viser et meget stort artsmangfold, og det er grunn til å merke seg at hele 38 av disse står på den norske rødlista. Dette er arter som går mot utryddelse om vi ikke greier å stoppe de negative faktorene som i dag gjør seg gjeldene.


Flomveistunnel

Dette alternativet dreier seg om en ca. 1,5 km lang tunnel fra utosen av Losnavatnet, hvor det skal ledes vann i flomperioder. Også dette i den hensikt å unngå flomskader på jordbruksområdene på Fåvangsvollene. Konsekvensene av en slik løsning vil - for Fåvang naturreservat - være like dramatisk som en "terskel-senking" i sørenden av Losnavatnet.


Å forhindre de naturlige flomtoppene i et vassdrag er å gripe direkte inn i selve vassdragets dynamikk. Det særegne flommarksmiljøet i Fåvang naturreservat er fint tilpasset naturlige vannstandsvingninger, der oversvømmelse og sedimentavsetninger er en del av forutsetningene for ivaretagelse av verneverdiene og det biologiske mangfold. Uten disse flomtoppene vil vi oppleve stor grad av gjengroing, ikke minst i de grunne elveløpene og på sandbankene ut mot Lågen.


Av forannevnte grunner tar Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland sterk avstand fra de flomdempende tiltakene som er beskrevet som aktuelle i rapporten. Dette er inngrep som vil sette to verneområder ut av funksjon, som begge innehar kvaliteter av nasjonal og internasjonal klasse. Det vil være en meningsløs "forvaltning" å tillate tiltak som er i direkte strid med verneformålene, og som i tillegg vil være klare brudd på landets forpliktelser i å ta vare på våre naturverdier og det biologiske mangfold.


Avslutningsvis vil vi påpeke at svært mange av tiltakene i rapporten, spesielt når det gjelder uttak av masser i hovedvassdraget, bør være uaktuelle å gjennomføre pga minimal effekt på flomsituasjonen, jf. resultatene av hydrauliske modeller. Flommarkene og våtmarksområdene langs Gudbrandsdalslågen har over lang tid vært utsatt for forringende og irreversible inngrep, ikke minst gjennom vegutbygginger de siste årene. Det er derfor helt nødvendig å ta vare på naturverdiene innenfor verneområdene i dalen.


For Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland


Jon Opheim



 

Kommende aktiviteter